Det er 1. desember i dag!

I dag kjøpte jeg min første flax-kalender. Jeg har i alle år hatt sjokoladekalender, men nå som mine år som barn og tenåring er talte tenkte jeg det kanskje var på tide med en litt "voksnere" kalender. Det var ingen premier å sanke på første ruta, men vi har enda 23 ruter igjen, og sjansen for at enten Line, Morten eller jeg vinner noe er jo kjempestor! Man må glede seg på andres venge om man ikke kan glede seg på ens egne, mener nå jeg.

Kalenderen har fått fin plassering på veggen min sammen med høstblader og koselige bilder, og et kronestykke henger i en tråd, slik at jeg har noe å skrape med.

Nå merker jeg at jula nærmer seg. Det er en herlig følelse. Kulden legger fra seg iskrystaller på sykkelen min og fryser fast bremsene så jeg nesten kræsjer, vi baker julekaker, vi pynter til jul i leiligheten, vi har julekvelder med jentene i klassen, julegaveønskelistene sendes, julegaver kjøpes og lages, Julemysteriet leses.

Jula er en fantastisk høytid, ikke bare fordi den bringer glede til de tusen hjem, men fordi den bringer håp og budskap om en ufattelig kjærlighet. Gud sendte sin egen sønn til jorden for å frelse oss. Det er et gledesbudskap verd å feire!

Drømmer kan gå i oppfyllelse

Ja, jeg skal kanskje gi ut bok. Det er ikke så mange som har fått vite det enda, men jeg nevnte det i sist blogginnlegg og tenkte jeg kanskje skulle utdype det litt mer nå. Det er enda litt i drømmefasen, men i dag oppdaget jeg det som tyder på at drømmen min kommer til å gå i oppfyllelse.

For å begynne fra begynnelsen så har jeg skrevet på et nettsted for oss som liker å skrive, som heter skrivebua.no, siden 2006. Noe av det første jeg begynte å legge ut der var en serie jeg kalte Drageegget. Den ble startet i april 2006 og 35 deler senere var det blitt januar 2007. Jeg hadde aldri fullført et langt skriveprosjekt før og var lettere auforisk førnøyd med meg selv. Tiden gikk og mine små skriblerier fortsatte som de pleide.

I sommer, derimot, fikk jeg en mail fra en av de som driver Skrivebua. Hun opplyste meg om at det var et forlag som het Panthera Publishings som var interesserte i å gi ut Drageegget. Jeg var i en slags sjokktilstand i en uke før jeg klarte å fortelle foreldrene mine om det. Så stod Stine, min gode venninne og 'skrivementor' for tur, og litt etter litt har jeg turt å innlemme flere i hemmeligheten min. Det tok litt tid før det gikk opp for meg hva som egentlig hadde skjedd, og jeg vet ikke om jeg helt har fortsått det enda...

Jeg har gjennom høsten hatt litt kontakt med forlaget. Ingenting er blitt bestemt enda, men vi er alle veldig positive. Jeg har fått god tid til å skrive om det gamle dokumentet til noe jeg kan stå for i dag. La meg minne deg på at det hadde gått tre år siden jeg hadde skrevet vidunderet, og på tre år lærer man en del ting og utvikler seg både som skribent (har store problemer med å se på meg selv som forfatter) og som person.

Det jeg oppdaget i dag som gjør at jeg ser ganske lyst på min egen utgivelse er at forlaget "mitt" (som forresten er helt nyoppstartet og satser på unge forfattere) har gitt ut sin første bok, nemlig 'I dypet av en ruin' skrevet av Kristine Oseth Gustavsen som også er på Skrivebua (anbefales, forresten!). Jeg er nemlig nestemann ut på lista! Som nyoppstarta og uten så veldig mye erfaring ville de bare holde på med et prosjekt om gangen, skjønner dere.

Så nå venter jeg i spenning. Drømmen jeg alltid har hatt om å bli forfatter nærmer seg oppfyllelse, og jeg kan enda ikke helt forstå det... Men jeg gleder meg over det allikevel :)

Eksamenspustepause

Jeg skal ha to eksamener neste uke, men å ta seg tid til å skrive blogg er viktig. Line utfordret meg til denne rundtgående bloggutfordringen, så hvorfor ikke henge meg på den?

Regler:
1: Skriv 10 ting om deg selv.
2: Legg ut et bilde som er et av dine beste minner og fortell om det.
3: Legg ut et bilde du ikke liker og et du liker.
4: Så utfordrer du 5 til.

10 ting om Hanna:
1. Jeg er mer enn halvt telemarking (50 % Gjerpensk, for de mer lokalkjente).
2. Jeg kunne skrive navnet mitt da jeg var tre år.
3. Den ene fortanna mi henger fast med ei skrue og er laget av noe jeg liker å kalle porselen, men jeg er egentlig ikke sikker på hva de lager falske tenner av...
4. På barneskolen leste jeg over 75 000 sider og da de gikk tom for diplomer jeg kunne få fikk jeg et sølvarmbånd jeg fortsatt bruker den dag i dag.'
5. Om jeg skal gjette på hvor mange hull jeg har hatt i tennene gjennom hele mitt liv (som faktisk bare er 20 og et halvt) må jeg nok si vi nærmer oss 20 (og et halvt...).
6. Om alt går etter planen (noe vi er litt usikre på for øyeblikket, men man krysser fingre og tær, og folder hender) gir jeg ut min første bok neste år en gang. Den heter Drageegget, og alle mine venner vil i den anledning bli utsatt for kraftig kjøpspress.
7. Jeg er bokoholiker, som vil si at jeg får abstinenser om det går for lenge mellom hver gang jeg kjøper bøker.
8. Sannsynligheten for at jeg skal til Skottland neste år øker for hver dag som går, men vi er enda ikke helt sikre på hvor på de britiske øyer jeg ender opp.
9. Alle (hvertfall nesten) de elektriske duppedittene mine har navn. Jeg har en data kalt Adam, en mobil kalt Willy (short for William), en ekstern harddisk kalt Bendik, en iPod kalt Lukas og en minnepenn kalt Aaron. Det må også nevnes at jeg har en sykkel ved navn Oliver og en sovepose som heter Ben.
10. Jeg er beryktet i klassen min for å ha klart å fortære en 150-grams hamburger med tilhørende salat og pommes frittes, samt to pizzastykker, og i tillegg ha hatt plass til dessert (pannekake med is) da vi feiret bursdagen til to i klassen på Egon i Kristiansand.
(11. Jeg har aldri vært i Sverige.)

Beste minne-bilder:
Jeg klarte ikke å velge et, men begrenset meg til to. Det første er fra New York-turen med danseklassen på Ansgar i november i fjor. Vi var på båten på vei ut til Frihetsgudinnen og det var litt bølger så vi laget en ring for å holde balansen. Det ble noen festlige og koselige bilder av det :)
Det andre bildet er fra en tur meg og lillebroren min tok i sommer. Vi skulle egentlig gå til Kjerag, for der hadde ingen av oss vært før, men noen fornuftige foreldre og litt dårlig planlegging førte til at de uerfarne fjellbestigerne prøvde seg på Bynuten først. Det ble en litt amputert tur ettersom min kjære lillebrors kne ikke hadde lyst til å gå helt til toppen, men vi hadde det utrolig gøy, og ble slitne nok, som du ser på bildet. Det er forresten også det siste bildet kameraet mitt tok før det gikk i bakken og ble ødelagt.





Bildet jeg liker:
Det er fra Ansgarkoret sin turne til Vestlandet. Vi sov hjemme hos Lisbeth en natt, og dro derfra ut til vakre Brusand. Bildet er av meg og Lisbeth, og det er så fint og idyllisk :)



Bildet jeg ikke liker:
Dette bildet er av en del av mine venner hjemmefra. Jeg liker det for det første ikke fordi jeg ikke kan leke med dem hver dag som jeg pleide, og for at de er spredt utover alt, og for at jeg ikke kan ta dem med meg hvor enn jeg går. Og for det andre fordi jeg ikke er med på bildet, noe som betyr at de hadde det gøy sammen en gang jeg ikke var der...



Det siste punktet må jeg tenke litt på og sjekke litt ut, for jeg tror alle jeg vet om bloggene til kanskje allerede har blitt utfordret :)